![]() |
Omslaget till den norska upplagan. |
Den norska titeln innehåller namnet Rigel, och det var ett stort norskt fartyg, som tillhörde ett rederi i Bergen. Skeppet blev emellertid tvångsrekryterat under ockupationen av Norge under andra världskriget. Dess uppgift blev att transportera trupper och fångar. I november 1944 inträffade dock en katastrof; fartyget blev, tillsammans med några följefartyg, bombarderat av engelsmännen utanför den nordnorska kusten. Det var, och räknas fortfarande som, en av de värsta katastroferna till sjöss, sett till antalet döda. Över 2500 personer dog. De allra flesta var krigsfångar från öst. (Jämför det med Titanics omkring 1500 döda.) Läs mer om Rigels öde genom denna länk.
I Vitt hav blir Ingrid indirekt inblandad i fartyget Rigels öde. Hon finner något i sitt uthus, som kommer att förändra hennes liv. Det norska förlaget beskriver Rigels øyne så här, och denna beskrivning gör mig omåttligt nyfiken på Ingrids fortsatta tillvaro:
"Ingrids datter er blitt ti måneder, og hun legger ut på en vandring gjennom Norge for å finne barnefaren. I støvler og kjole, med sekk på ryggen, reiser hun sørover. Hver gang hun ber om et sted å sove, legger hun fram sitt ærend: Er det noen som husker en russer som flyktet over fjellet den siste krigsvinteren? Underveis kommer hun bort i en rekke uforglemmelige menneskeskjebner.Finner hun den hun søker? Hvilket Norge åpenbarer seg for henne i 1946? Rigels øyne er en sterk roman om et folk etter en krig, fortalt fra perspektivet til en uvanlig kvinne. For krigen gjør noe med menneskene. Men det gjør også freden. Den gjør noe med hukommelsen. Ingrid får snudd opp ned på sitt verdensbilde."
Jag håller med Tine, som skriver att hon lärt sig något nytt om sitt eget lands historia då hon läst dessa böcker. Genom Roy Jacobsens välskrivna böcker har även jag lärt mig nya saker om mitt grannland. Dessutom är Ingrids liv så annorlunda jämfört med mitt eget. Det är nyttigt att läsa om ett så gripande människoöde.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar